Om oss
Dagens eiere av gården er Karoline Finstad Vold og Erling Vold. Erling er noe så sjeldent som en heltidsgardbruker og har derfor mange jern i ilden i løpet av en dag. Han steller med kyllingene, syr presenninger, forvalter skogen, sår jorda, tresker korn – også brygger han Røhneøl.
​
Karoline er odelsjente, utdannet naturforvalter og jobber til daglig som miljø- og klimarådgiver. Under omvisningen i Napoleonsrommet forvandles hun til keiserinne Josephine iført en kjole inspirert av empiretidens kjolesnitt. Tre staute gutter utgjør neste generasjon.
​
Vi er opptatt av at du skal trives hos oss og få litt påfyll - av kultur, mat, drikke og opplevelser. Vi ønsker også å formidle at landbruk er ei grønn og bærekraftig næring, og vi har gjort mange tiltak på gården som gjør den enda grønnere. Oppvarming av alle bygningene foregår i biofyren der tømmer og halm er energikilden. Solcelleanlegget på taket på kyllinghuset gir oss strøm. Vi har stort engasjement for å minimere avfall og redusere matsvinn. Det som blir igjen av rester havner i hjemmekomposten eller blir gitt til kuene.
Produksjon på gården
I dag produserer vi korn og oljevekster på jordene rundt tunet. Til sammen driver vi 700 daa med eid og leid areal. En stor silo er både tørke og lagerplass for korn. Kyllinghuset vårt stod ferdig i 2013, og kylling er i dag hovedproduksjonen på gården. En fin liten gjeng med ammeku kan du også hilse på. Om sommeren beiter de på utmarksbeite i Stange allmenning.
​
Erling har eget salmakerverksted og er sjefsbrygger i ølbryggeriet på gården. I syverkstedet produseres presenninger på bestilling, og i bryggeriet produseres rundt 12 ulike ølslag. Alle med lokale navn. Vi leverer til ulike restauranter og lokalmatbutikker i tillegg til eget gardsutsalg.
Kulturhistorie
Den flotte gravhaugen fra jernalderen ligger ved tunet som et tydelig tegn på at her har det bodd og virket mange generasjoner før oss. Haugens avlange fasong, betegnet som langhaug, viser at det mest sannsynlig er en kvinne som er gravlagt her. På haugen har det en gang stått både flaggstang og lysthus, så her har generasjoner før oss hatt gode opplevelser. Vi tar deg med på oppdagelsesferd om du ønsker det.
​
Hovedbygningen på gården er restaurert og er et av Stanges eldste hus. Etter restaureringen framstår nå huset i flere tidsepoker; 1600-talls tømmerstue, utvendig svalgang slik det var på 1700-tallet, salen med veggmalerier ferdig malt i 1851, sveitserstil med krysspostvinduer fra 1900 og kjøkken bygd i dette århundret tilpasset dagens krav.
​
Vegg- og takdekoren er helt unike i Norge. Malerikonservator Jon Brænne karakteriserer dekoren som meget frodig og særegen. For arbeidet med restaureringen av huset og dekormalingen ble Røhne nedre tildelt Stange kommunes kulturpris i 2013.
​
Først bryllup, så skilsmisse. Konkurs og elendighet. Arbeid og forlystelser. Det var en del av livet på Røhne som så mange andre steder på Hedmarken rundt 1850. Gårdbrukeren søkte om å emigrere til Amerika, men på merkelig vis klarte han å skaffe penger til å beholde gården. Du får hele historien under omvisningen.
​
Stabburet ble restaurert i 2021. Det måtte rettes opp og noen stokker skiftes. Møterommet i stabburet er både rustikt, varmt og funksjonelt. Klokketårnet på stabburet hadde en viktig funksjon før traktoren kom. Til hverdags ble det ringt ut og inn til måltider. Klokka ble også brukt ved høytider og store anledninger, men også ved farer som brann eller ulykker.
​
Røhnevangen seter ligger i Stange allmenning. Det var tre mil å gå med buskapen fra gården hver vår og høst da det fortsatt var drift med mjølking på setra. Drifta ble avviklet i 1952, men bestefar kan fortelle mange historier om hvordan det var å være med sin bestemor på setra om sommeren. Setra kan brukes til aktiviteter og leies ut i sommerhalvåret.
- Vi kaller korn for "kønn". Visste du at Hedmarken har ca 1/5 av landets kornproduksjon?